Legionella er en bakterie som forekommer naturlig i miljøet og finnes i lave konsentrasjoner i jord, innsjøer, elver og annet overflatevann. Under normale forhold utgjør bakterien liten risiko, men den kan formere seg i menneskeskapte vannsystemer dersom forholdene ligger til rette for vekst.

Legionellabakterier trives spesielt godt i stillestående vann med temperaturer mellom 20 og 50 °C. Bakterien vokser gjerne i biofilm, som er et belegg på innsiden av rør og vanninstallasjoner. Her lever den sammen med andre mikroorganismer som amøber, alger og bakterier, noe som gir gode vekstvilkår.

Risikoen for smitte oppstår når vann som inneholder Legionella spres som små vanndråper (aerosoler) som kan pustes inn. Derfor er enkelte vanninstallasjoner spesielt utsatt dersom de ikke vedlikeholdes og kontrolleres regelmessig.

Typiske risikoinstallasjoner er:

• Dusjanlegg
• Varmtvannssystemer og varmtvannstanker
• Kjøletårn
• Boblebad og spa-anlegg
• Fontener
• Ventilasjons- og luftfuktingsanlegg
  

Regelmessig prøvetaking og kontroll av vannsystemer er viktig for å avdekke eventuell forekomst av Legionella og redusere smitterisikoen. Gjennom riktig drift, temperaturkontroll og vedlikehold kan risikoen for oppvekst av bakterien holdes på et minimum.

Hvor ofte det bør tas legionellaprøver avhenger av type anlegg, risikovurdering og tidligere analyseresultater.

For nye overvåkingsprogrammer anbefales det ofte å gjennomføre månedlig prøvetaking det første året. Dette gir et godt grunnlag for å kartlegge variasjoner i anlegget og vurdere risikoen for oppvekst av Legionella.

Etter innledende kartlegging kan prøvetakingsfrekvensen justeres basert på:

• Tidligere analyseresultater
• Type vannsystem
• Temperaturforhold
• Risikovurdering av anlegget
• Brukergrupper og eksponering
  

Ved påvisning av Legionella eller endringer i vannsystemet kan det være nødvendig med hyppigere prøvetaking og oppfølging.

Det anbefales også å gjennomføre en regelmessig vurdering av anleggets driftsforhold og risiko for legionellavekst. God temperaturkontroll, vedlikehold og dokumentasjon er viktige tiltak for å redusere smitterisikoen.

Kjøletårn

For å oppnå et representativt resultat bør vannprøver fra kjøletårn tas mens anlegget er i drift. Da tas prøven fra vannet i toppen av kjøletårnet. Dersom kjøletårnet ikke er i drift, kan prøven tas fra bassenget eller sumpen i bunnen av anlegget. Unngå områder med synlig slam eller sediment

Slik tar du prøven:

Fyll flasken med vann, skru korken godt igjen umiddelbart etter prøvetaking.

Benytt sterile prøveflasker tilsatt thiosulfat (rød kork) for å nøytralisere eventuelle klorrester i vannet.

Ikke skyll prøveflasken før prøvetaking.

Unngå å berøre innsiden av korken eller flaskemunningen.

Dusjanlegg

Slik tar du prøven:

Vannet skal ikke renne før prøvetaking dersom det skal tas en pre-flush-prøve.

Still termostaten på høyeste temperatur slik at prøven tas av varmtvannet.

Fyll den sterile prøveflasken direkte med varmtvann.
Unngå å berøre innsiden av korken eller flasken under prøvetaking.

Merk flasken med prøvenavn, prøvested og tidspunkt for prøvetaking.

Prøvene bør oppbevares kjølig ved 2-8 °C, for eksempel i kjøleskap eller kjølebag med kjøleelementer.

Prøvene skal sendes eller leveres til laboratoriet samme dag som prøvetakingen utføres.

Tiden fra prøvetaking til analyse bør være så kort som mulig og må ikke overstige 48 timer.

Varmtvannsbereder

Varmtvannsberedere kan være en viktig kilde til oppvekst av Legionella dersom temperaturen i vannet er for lav over tid. I bunnen av berederen vil det gradvis samle seg slam og sedimenter som kan gi gode vekstforhold for bakterier.

For å få en representativ prøve bør vannet tas fra bunnen av berederen, slik at eventuelle bakterier i slamlaget også fanges opp. Prøven tas normalt fra berederens tappeventil. Sikkerhetsventilen bør ikke benyttes til regelmessig prøvetaking, da dette kan påvirke ventilens funksjon.

Slik tar du prøven:

Ta prøven fra tappeventilen nær bunnen av berederen.

Fyll prøveflasken direkte uten å la vannet renne på forhånd.

Forsøk å få med noe slamholdig vann fra bunnen av tanken.

Mål og noter vanntemperaturen ved prøvetaking.

Unngå å berøre innsiden av flasken eller korken

Ja. Ved legionellakontroll anbefales det ofte å analysere kimtall ved 36 °C samtidig med Legionella. Kimtallet gir ikke informasjon om Legionella er til stede eller ikke, men fungerer som en generell indikator på den hygieniske tilstanden i vannsystemet.

Forhøyede kimtall kan tyde på økt biologisk aktivitet, biofilmdannelse eller andre forhold som kan gi gode vekstbetingelser for Legionella. Resultatene kan derfor være nyttige ved vurdering av drift, vedlikehold og behov for tiltak i anlegget.

Ved å kombinere analyser av Legionella og kimtall får man et bedre grunnlag for å vurdere vannkvaliteten og identifisere potensielle risikoområder i vannsystemet.

Folkehelseinstituttets veileder anbefaler at kimtall 36 °C analyseres samtidig med Legionella ved overvåking og kartlegging av vannsystemer.

Ved analyse av Legionella er ikke alle funn like risikofylte. Ulike arter og serogrupper har ulik betydning for smitterisiko og oppfølgingstiltak.

🔴 Legionella pneumophila serogruppe 1 (SG1)

Påvisning av L. pneumophila SG1 krever høyest oppmerksomhet. Dette er den serogruppen som oftest forbindes med legionærsykdom hos mennesker og som er ansvarlig for de fleste rapporterte tilfeller av legionellose.

🟠 Legionella pneumophila (andre serogrupper)

Påvisning av L. pneumophila serogruppe 2-15 bør også tas alvorlig. Selv om disse serogruppene er mindre hyppig assosiert med sykdom enn SG1, kan de fortsatt utgjøre en helserisiko og indikere at forholdene i vannsystemet legger til rette for vekst av Legionella.

🟡 Andre Legionella-arter (Legionella spp.)

Påvisning av andre Legionella-arter innebærer normalt lavere risiko enn funn av L. pneumophila, men bør likevel følges opp. Funnet viser at det finnes forhold i anlegget som kan støtte vekst av legionellabakterier, som biofilm, temperaturavvik eller områder med stillestående vann.

PCR og dyrkning er to ulike analysemetoder for påvisning av Legionella. Metodene bygger på forskjellige prinsipper, og resultatene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Valg av metode bør vurderes ut fra formålet med undersøkelsen og eventuelle krav i virksomhetens prøvetakingsprogram.

Påvisning av Legionella betyr ikke nødvendigvis at det foreligger en akutt helserisiko, men funnet bør alltid følges opp med en risikovurdering og eventuelle korrigerende tiltak.

Norske myndigheter anbefaler at analyseresultater vurderes som en del av den samlede risikovurderingen av anlegget, og ikke isolert. Ved vurderingen bør man blant annet se på:

• Hvor prøven er tatt.
• Om anlegget betjener sårbare brukergrupper, for eksempel sykehus, sykehjem eller helseinstitusjoner.
• Vanntemperaturer i systemet.
• Forekomst av biofilm, slam eller avleiringer.
• Om det finnes blindrør eller områder med stillestående vann.
• Historiske prøveresultater og utviklingen over tid.
  

Dersom 30 % eller flere av prøvene i en prøveserie er positive for Legionella, regnes anlegget normalt som legionellainfisert. Dette indikerer at bakterien er etablert i vannsystemet og at nærmere undersøkelser og eventuelle tiltak bør vurderes.

Når færre enn 30 % av prøvene er positive, må resultatene vurderes nærmere. Da er det viktig å se både på:

• Antall positive prøver
• Konsentrasjonen av Legionella i de enkelte prøvene
• Vanntemperaturer i systemet
• Teknisk utforming av anlegget
• Sirkulasjon og gjennomstrømning
• Forekomst av blindrør eller områder med stillestående vann
• Drift- og vedlikeholdsrutiner
  

En helhetlig vurdering av analyseresultatene og de tekniske forholdene i anlegget gir det beste grunnlaget for å avgjøre om det er behov for oppfølgingstiltak, økt prøvetaking eller utbedringer i vannsystemet.

Et enkelt positivt prøveresultat betyr ikke nødvendigvis at hele anlegget er infisert, men det bør alltid vurderes i sammenheng med øvrige prøveresultater og risikoforhold i anlegget.

Dersom Legionella påvises, kan aktuelle tiltak være:

• Gjennomspyling av vannsystemet.
• Rengjøring av dusjhoder, dusjslanger og andre tappesteder.
• Termisk desinfeksjon.
• Kjemisk desinfeksjon ved behov.
• Kontroll og optimalisering av temperaturer i varmt- og kaldtvannssystemet.
• Kartlegging og eventuell fjerning av blindrør eller andre områder med liten gjennomstrømning.
  

Valg av tiltak bør alltid baseres på risikovurderingen og anleggets utforming.

Oppfølgingsprøver

Etter at tiltak er gjennomført anbefales det å ta nye prøver for å kontrollere effekten av tiltakene. Oppfølgende prøvetaking er viktig for å dokumentere at vannsystemet igjen er under kontroll og at risikoen for videre legionellavekst er redusert.

Ved legionellakartlegging benyttes ofte både pre-flush og post-flush prøver. Ved å sammenligne resultatene kan man lettere avgjøre om eventuell legionellavekst er begrenset til et tappested eller om den finnes i større deler av vannsystemet.

Pre-flush (før gjennomspyling)

Pre-flush-prøver tas fra stillestående vann uten at vannet får renne på forhånd. Prøven representerer vannet som befinner seg i dusjhode, slange og nærmeste rørstrekk ved tappestedet.

Pre-flush-prøver kan gi informasjon om:

• Om selve tappestedet er forurenset med Legionella.
• Om det finnes biofilm eller bakterievekst i dusjhoder og slanger.
• Lokale forhold ved prøvetakingspunktet.
• Både lokal og systematisk vekst dersom tappestedet brukes regelmessig.
  

Vær oppmerksom på at mye biofilm ved tappestedet kan gi forhøyede kimtall uten at dette nødvendigvis gjenspeiler forholdene i resten av vannsystemet.

Post-flush (etter gjennomspyling)

Post-flush-prøver tas etter at vannet har fått renne og temperaturen har stabilisert seg. Denne prøven er mer representativ for de sentrale delene av vannsystemet.

Post-flush-prøver brukes blant annet til å:

• Vurdere forekomst av Legionella i ledningsnettet.
• Kartlegge den generelle hygieniske tilstanden i vannsystemet.
• Identifisere eventuell legionellavekst i varmtvannsberedere, sirkulasjonsledninger og andre sentrale deler av anlegget.
  

Hvordan tolke resultatene?

Viktig: Resultatene bør alltid vurderes sammen med temperaturmålinger, anleggets utforming, historiske prøveresultater og øvrige risikofaktorer. En kombinasjon av pre-flush- og post-flush-prøver gir ofte det beste grunnlaget for å identifisere hvor i vannsystemet Legionella vokser.

Informasjonen på denne siden er basert på gjeldende veiledninger og anbefalinger fra norske myndigheter og fagmiljøer:

• Folkehelseinstituttet (FHI) – informasjon om Legionella og legionellose
• Forskrift om miljørettet helsevern
• Helsedirektoratet – Legionellaveiledere